Hmm, er merkelig det der..
Du står med oppsigelsen i hånda og skal si opp den ene jobben. Men du er usikker..
Du vil jo egentlig ikke slutte, forlate alle de fantastiske menneskene du jobber sammen med, men du hater jo selve jobben.
Du ringer sjefen og sier at du er usikker, hun utlyste jo at hun ønsket flere vaktledere og du lurer på om hun har ansatt alle hun skal.
Hun sier at hun skal ansette en til, og hun vil at du skal vente med oppsigelsen i en måned så dere rekker å få tatt en prat. Du har jo tre uker ferie i juli uansett..
Du er usikker. Den ene dagen vil du bli en av vaktlederne, den andre dagen vil du bare slutte....
Men lønna er jo god, du jobber med fantastiske mennesker og du får mulighet til å påvirke omgivelsene mye mer...
Men du er jo dritt lei alle telefonene, alle klagene, alle de vanskelige menneskene, alle timene du må jobbe, og du har jo et nytt fantastisk jobbtilbud fra høsten...
Hva skal jeg gjøre?
Dette er meg om mitt. Det livet jeg lever. I går, i dag og i morgen.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment